Ventetiden / Waiting time.

Da den enorme avlsinteressen tok seg opp i 2012, tenkte jeg at det kanskje ikke var så lurt allikevel, da jeg absolutt skulle ha en hannhund som hund nummer to. Så mye lettere det hadde vært hvis jeg hadde skaffet meg ei tispe, som kanskje kunne egnet seg til avl i fremtiden.

Men gjort er gjort, og jeg ville jo aldri i verden vært foruten Anton!

Da måtte jeg se meg om etter andre muligheter for å kunne oppfylle oppdretterdrømmen.

Jeg forsto fort at "å bare finne en fórvert" ikke er så lett. Først må man finne en interessant kombinasjon, hvor man har god tro på avkommene. Så må man finne noen som i det hele tatt er på jakt etter valp, og deretter krysse fingrene for at h*n synes et sameie høres interessant ut. Deretter må et "riktig" antall valper bli født og utvikle seg til å bli potensielle avlshunder.

Men viktigst av alt; kjemien med fórvert.

 

Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne, så jeg la ut et innlegg på "Kooikerprat" om noen planla valp i 2013 og var interessert til å høre om en tanke jeg hadde.

Ingen respons, og jeg vurderte å slette innlegget igjen, før jeg plutselig hadde en melding på innboksen.

Tommy sto på valpeliste hos Kennel Arcanrum og var interessert i mine tanker.

Derfra gikk det unna. Jeg hadde allerede veldig tro på kullet som skulle bli født hos Hege, og jeg hadde en veldig god magefølelse på hele greia.

6 dager etter Tommy tok kontakt ble valpene født, 16.januar. Dessverre bare 3 tisper, hvorav alle forhåpentligvis skulle bli avlshunder. Men alle tispene så fine ut, så det var bare å fortsette å håpe.

Tommy og jeg møttes uka etter og var heldigvis enige om alt! :-) Tenk å ha sånn flaks.

 

Da valpene var 11 dager gamle fikk jeg lov av Hege til å komme på et lite besøk. Kilah passet fortsatt godt på valpene sine, men jeg fikk lov til å sitte utenfor valpekassa å titte på. 3 uker etter dro Tommy og jeg på besøk sammen, og da var det mer fart i valpekassa :-)

 

Så var det bare å vente på hvilken tispe som blir "vår."......

 

Katarina Bladh, v/ kennel Moonhaven skulle også ha avlstispe og hun fikk velge først den 1.mars.

Hun valgte da Chili (senere Inez) som jeg hadde hatt et godt øye til helt fra starten av. Etter besøket med Tommy falt vi begge to for Kamille. Mint hadde best farger på kroppen og virket tøffest.

Så nå sto det mellom Kamille og Mint. Jeg sendte melding til Hege om det siste valget var tatt, men Hege hadde selvfølgelig sovnet ;-)

Da var det bare å komme seg i seng og håpe det gikk fort til Hege våknet morgenen etter.

Halv ni om morgenen fikk jeg svar "Det er det :) Håper du ikke blir veldig lei deg om dere får Kamille? :)"

Og det bli vi defintivt ikke! En fantastisk følelse å få favoritten.

 

21.mars hentet Tommy Kara hjem til Skedsmo. Veldig rart da hentedagen kom, men ingen valp å hente hjem for min del.

Kara har vært utrolig heldig med hjemmet sitt og jeg gleder meg til å følge henne videre.

 

Kara er nå 8 måneder gammel og ei superjente! Hun er tøff, trygg, aktiv og utrolig vakker!

Hun har vært på flere overnattinger hos oss, og hun var også med til Sverige på KooikerCamp i juni 2013.

Jeg har virkelig troen på at denne jenta kommer til å imponere.

Så var det nok for en grunn at hun ble hetende Arcanorums Impressive Kara... :-)

Copyright © Oda Wennerstrand.